« [Ne Bullgari] gruaja gjithmone punon dhe akoma punon. A deri tani nuk kam degjuar ndonje burre e te thoje, «Jo gruaja ime nuk». Jo! Nuk kam degjuar. Dhe as nuk ben vaki te degjohet ajo ne Bullgari! Une nuk, nuk me pelqen kjo gje qe ndodh ketu. [...] «Gruaja ime eshte per shtepi dhe fund». Jo! Gruaja eshte dhe per shtepine por mund dhe te punoje. »
« Une punen ekam filluar me deshiren time. Dhe i thashe vjeres po qe se te pelqen po qe se jo, do te punoj. NUK MUNDEM Nuk mundem ... Dhe tani qe punoj kam qetesine time. Dhe po qe se dua te blej dicka per femijen marr edhe e blej. Kjo gje me ka bere te mos kem angth. Dhe i them mkete per femijen. «Po pse e more se, ai ka? Dua tia marr, dua. Per kete punoj. Pike. Mori fund. Kjo eshte, pe rkete gje. »